Slik begynte det hele!

Hei til alle gode mennesker!

Jeg er Vladimír, opprinnelig fra Ukraina. Helt tilbake i 1993, i en alder av 20 år, kom jeg til Tsjekkia som bygningsarbeider. Jeg jobbet på byggeplass i tre år, så fulgte høyere utdanning i Praha og en familie med to nydelige barn. Jeg bygde et hus til familien min og begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre videre.

I 2012 tok en tsjekkisk venn kontakt og fortalte at han hadde en bestilling på pellets til Škoda-fabrikken. Jeg tenkte: «Flott, da kan jeg i det minste bidra litt til renere luft i Tsjekkia.» Så reiste jeg til Ukraina for å bygge fabrikker som produserte pellets. Alt gikk bra, og vi leverte pellets til hele Tsjekkia.

Men i 2014 kom russerne til Ukraina for å føre krig. Da de tok Krim, gikk grensen bare 40 km fra en av fabrikkene våre. Situasjonen var spent; Russland ville også ta hele Sør-Ukraina. Hver dag ventet vi på et angrep. Alle de ansatte mine begynte å forberede seg på krig mot sine tidligere «brødre». Da jeg så min 21 år gamle sekretær sove ved skrivebordet om morgenen fordi hun var ute og skjøt om nettene, klarte jeg ikke å stå utenfor og begynte også å hente fram det jeg hadde lært i militæret. Stor fysisk overbelastning og stresset ved å vente førte til at jeg en natt fikk hjerneslag – halve ansiktet ble lammet, øyet ville ikke lukke seg, og min psykiske tilstand var forferdelig.

En skikkelig ørefik fra skytsenglene mine. Jeg forsto at krig ikke var min vei. Jeg var ikke redd for døden, men tanken på å ha en kroppsdel som ikke fungerte resten av livet, skremte meg. Jeg dro tilbake til Tsjekkia, der familien min og mange gode venner bodde. Fabrikkene i Ukraina som jeg måtte forlate, slukte raskt alle pengene. Så snart jeg sluttet å sende penger, begynte folkene som jobbet der å selge biler og alt annet som kunne selges.

Jeg måtte begynne fra null. Jeg lette etter noe som kunne løfte meg ut av depresjonen og fylle hjertet med den gløden jeg hadde hatt før reisen til Ukraina.

På YouTube kom jeg da over et musikkinstrument som overrasket meg med lyden sin. Det var laget av en gammel gassflaske og ga fra seg magiske toner som minnet om kirkeklokker. Jeg husket hvordan bestemoren min hjalp folk da jeg var barn, og ofte rådet dem til å stille seg under klokkene fordi vibrasjonene deres var helbredende. Jeg så ingen annen vei den gangen, så jeg dro til en skraphandler og kjøpte en ekspansjonstank for å prøve å lage mitt første musikkinstrument. Resultatet så forferdelig ut og klang nesten ikke – informasjonen på internett stemte som vanlig ikke med virkeligheten. Senere fant jeg imidlertid en mann i Ukraina som allerede hadde laget lignende trommer i tre år. Sammen laget vi noen av mine første trommer, som jeg lykkelig tok med meg hjem til Tsjekkia.

Det var nettopp da trommespill ble min daglige terapi. Hver dag satt jeg med trommen og spilte – ikke for musikkens skyld, men for min egen. Jeg ventet ingen mirakler. Men gradvis begynte jeg å merke at den stive venstre siden av ansiktet langsomt løsnet. Øyet, som tidligere ikke kunne lukke seg ordentlig, begynte å bli bedre. Jeg siklet ikke lenger like ofte, og den ubehagelige spenningen forsvant gradvis. Venstre hånd fungerte fortsatt ikke hundre prosent, men også der merket jeg tydelig fremgang.

Trommespillet hjalp meg både fysisk og psykisk. Hver gang jeg fordypet meg i trommens rytme, slappet hele kroppen godt av. Men når jeg vendte tilbake til gamle problemer og stress, kom alle plagene tilbake. Da forsto jeg at jeg måtte endre måten jeg levde på. Mindre stress, mer ro og regelmessig trommespill – alt dette ga meg en reell og varig bedring.

I dag er det ingen spor etter hjerneslaget i ansiktet mitt, og jeg vet godt at trommens vibrasjoner ikke bare er lyd – de er helbredende bølger som varsomt stryker kroppen og også berører sjelen.

Jeg ville tilby trommene til andre også, så sønnen min og jeg presenterte trommen vår på internett gjennom crowdfunding (en plattform der folk fra hele verden frivillig sender penger for å støtte nye prosjekter). Til vår overraskelse ble trommen fra Tsjekkia svært populær og fikk støtte fra 1500 mennesker!

Hva nå? Vi hadde et stort ansvar overfor menneskene som trodde på oss. Vi måtte få produksjonen på plass. Jeg hadde lært å lage trommer av gamle gassflasker, og det var slik vi begynte. Sønnen min måtte begynne med elektronikk, som han ikke hadde noen erfaring med, og jeg måtte lage musikkinstrumenter jeg aldri hadde produsert før – i hundretall.

Jeg dro igjen til Ukraina og kjøpte opp alle de gamle gassflaskene i området rundt Kherson. Vi begynte med håndproduksjon. I løpet av 6 måneder laget vi 300 trommer som ikke så særlig bra ut og klang på hver sin måte (da forsto jeg at også jern kan ha hukommelse – hver flaske var minst 20 år gammel og hadde selvfølgelig sin historie). Det var forferdelig: tusenvis av dollar og måneder med arbeid var borte, og vi sto igjen med bare noen få trommer jeg ikke skammet meg over.

Alex (sønnen min) var i en lignende situasjon. Han hadde tatt ansvar for elektronikken og erklærte etter et halvt år at det ikke gikk. Stor fortvilelse etter en total fiasko, men vi fortsetter …

Jeg begynte å lete etter en produsent med en hydraulisk presse på 300 tonn og etter jern som klang godt. Alex startet et samarbeid med en ny elektronikkutvikler. Jeg fant en fabrikk i Polen som laget de første 1000 trommene for meg. Og de var gode. Vi fikk ordnet 7D-laser i Polen; sluttproduksjonen foregår i Tsjekkia. Produksjonen tok seks måneder, og så ble trommene endelig sendt ut i hele verden.

Selv om elektronikken etter et år igjen måtte få en ny utvikler og begynne fra null, var den tredje utvikleren dyktig og fullførte arbeidet. Den neste versjonen av trommene laget vi av enda bedre, spesielt jern (en legering, ikke skrap), som fraktes 4500 km til oss.

Til tross for alle hindringene ga vi ikke opp – vi elsker arbeidet vårt og trommene våre.

Vi fortsetter utviklingen, og dagens tromme har en rundere form, klinger lenge og har en spesiell komatex-maling som danner en helhet med trommen. Elektronikken er ferdig. Nå forsker vi sammen med psykologer på hvordan trommene med en elektronisk lærer virker positivt på barn.

Vi har allerede funnet ut at trommene påvirker psyken positivt med sine mirakuløse vibrasjoner, og vi har mange brev fra mennesker over hele verden som forteller at de virkelig har helbredende virkninger.

Fremover ønsker vi å bruke trommene våre til gruppeterapi, arrangere konserter i kirker og fortsette å overraske folk med klangen og vibrasjonene.

På forhånd takk til alle som tror på oss og støtter oss ved å kjøpe trommer fra verkstedet vårt.
Vladimír Jerechynsky